NettK&H-studietema: visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill

CitizenKaneAnslag200x150pxI dramafilm brukes ofte varianter av den dramaturgiske modellen allerede beskrevet i Aristoteles Poetikken, om tragediediktningen. Kort kan man si at en slik film i hovedsak følger dette skjemaet:

  • Anslag
  • Presentasjon
  • Fordypning
  • Konfliktopptrapping
  • Oppgjør/klimaks/Point of no return
  • Løsning/oppklaring
  • Avrunding

    Kilde: s 54, Levende Bilder, GAN Forlag AS, 2004

I diktningen er det ordene som forteller. Film er kunsten å fortelle i bilder… også. Klassikeren Citizen Kane (1941) av Orson Welles er av mange regnet som den beste filmen ever, og et utmerket objekt å bruke som eksempel. Å analysere en hel film er tidkrevende. Hvorfor ikke ta for seg en bit? For eksempel det viktige anslaget, hvor vår oppmerksomhet skal fanges inn slik at vi får lyst til å henge med til The end.

Forslag til analyse av en films anslag

Se åpningen av  Citizen Kane  f.eks. HER

  • Beskriv hvordan billedutsnitt er brukt (nærbilde, oversikt),
  • perspektiv (fugle- froske og normalperspektiv),
  • retninger (horisontal, vertikal, diagonal)
  • klippingens rytme (korte og lange tagninger,  jumpshot), 
  • lys/skygge, stemning gjennom lyssetting og lyd
  • Hva får vi av info gjennom ord (skift og tale)?
  • Er det brukt noen form for symbolikk, eventuelt klisjeer? 
  • Hva slags historie forventer du etter dette anslaget? Drama, komedie, tragedie eller annet?
  • Har du blitt berørt på noen måte av ansatsen? Hvorfor?
  • Pirres din nyssgjerrighet? Hva vil du vite mer om? 
  • Øyner du hva som er konflikten i filmen? Hvilke bilder viser konflikt eller kontrast tydeligst? 
  • Får du sympati for temaet? Hvorfor? 

Videre arbeid kan f.eks. være: Fabuler fritt omkring dine antakelser ang resten av fortellingen. Sett  opp skjema etter Greimas aktantmodell (s 23-24 HER) (eller kjøttkvern) av hvem du tror er hovedperson, hovedpersonens prosjekt, hva konflikten er, hvem/hva som er motstander og hvem/hva som er hjelper. Lag billedmanus eller tegneserie av din historie. Legg vekt på aktiv bruk av utsnitt, retninger, perspektiv. Se hele filmen etterpå. (Du har sikkert sett den før…, hvis ikke MÅ du se den!)

Greimas aktantmodell

Greimas aktantmodell

Les f.eks. kapitlene Berättelse (s-16-31) og Bilden (s. 152-213, særlig s 194-195) i Bo Bergstrøm, Effektiv visuell kommunikasjon , Carlsson Bokförlag, (pensumbok, mest om reklame).

Ovenstående kan ses i forhold til K&H-lærerplan:

  • etter 7.år: fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt
  • etter 7.år: lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film
  • etter 10.år: tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler
  • etter 10.år: vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill

På vgs kommer analyse av spillefilm under norskfaget. Se analyseskjema hos ndla HER.

[NSV]

Advertisements