september 2009


Musikalsk rom


Utstillingsdesign og visuelle virkemidler var tema på første samling. Tegning, strek, komposisjon. Fargerfaring, romopplevelse. Fredag ettermiddag besøkte vi The Space Between Us 0047, utstilling med den polske arkitekten Stanislaw Zamecznik, en pioner innen utstillingsdesign.


Passasje gjennom rødt. Og rødt fremdeles i bevisstheten, i ly bak den blå skjermen i neste rom. En skog av buede vegger. Rytme. Strøk. Intimt i skogen inntil små foto av utstillinsrom fra det moderne 60-tallet, runde kikkebokser, rom i rommene. Form og innhold sammenvevd.

{UG}

På Galleri 0047 fredag 18. september

fredag 18.09.2009

fredag 18.09.2009

fredag 18.09.2009

Advertisements

Dokumentasjon–tips

Fra Alnavandring 17.09.2009

Fra Alnavandring 17.09.2009

På kvelden første samlingsdag gikk Randi og Unni med studentene på Alnavandring for å se prosjektet Wherever Water Flows. Vi ble møtt av kunstneren Ebba Moi som har samarbeidet med elever fra 8. klasse på Bjøråsen skole. Med identitet og nærmiljø som tema har de designet lysskilt som er reist langs Alnaelva i Grorudalen.


Hjemmesiden Wherever Water Flows er et godt eksempel på visuell kommunikasjon av en kreativ prosess (etterspurt i presentasjon av tegne- og fargeoppgavene i uke 42). Siden er enkel, tydelig, har et presist språk og er gjennomført med tanke på komposisjon og fargebruk. Navigering via kartet introduserer besøkeren til stedet og understøtter idéen enten man tar turen eller ikke. Selektiv bruk av dokumentasjonsfoto og fokus på et budskap om gangen «samarbeid i klasserommet» «vinter» «sildrende vann» formidler gjennom å spille på opplevelse.


På neste samling skal vi undersøke forholdet mellom rom, språk og visuell kommunikasjon.

{UG}

gratis_progrvare_flickr_logo Det finnes store mengder med gratis programvare på nettet. Dette bildet viser noen få av disse. Dere vil sikkert kjenne igjen noen av dem. Etterhvert som en setter seg inn i digitale medier oppdager en også at en kjenner igjen flere og flere av disse logoene.

Bildet her kan også sees på i et litt annet perspektiv som i forhold til opphavsrett. Mange benytter seg av bildet som illustrasjon i presentasjoner, men det er også eksempler på bedrifter som utnytter bildet i kommersiell hensikt, noe som strider mot opphavsmannen Stabilo Boss lisensiering av bildet.  Han viser til det opphavsrettslige problemet på Flickrkontoen sin. Her kan dere se bildet og diskusjonen som følger denne saken.
[lkd]

Tidene og samfunnet vi lever i endrar seg raskt.

Gert Nordstrøm, Sverige (”Bilden, skolan och samhället”) viser ein klar kritikk mot Lowenfeld: skulen burde arbeide med den kommersielle biletflaumen; reklamebiletet, reportasjebiletet, filmen for å gjere born kritiske til kommersiell påverknad. Han meinte at skulen var altfor oppteken av ”det frie skapande” og Lowenfelds syn på at barnet si frie utvikling innan teikning.

Amerikanske forskar June King McFee – publiserte i 1960-åra resultat  som tilla miljøet stor tyding for korleis barn teiknar. Ho var spesielt interessert i kva faktorar som påverkar barn sine teikningar. Difor gjorde ho ein del undersøkingar av meir vitenskapleg karakter, mellom anna med kontrollerte eksperimentsituasjonar. Ho kom fram til at opplæring og instruksjon utviklar visuell skjelneevne (persepsjon). Opplæring og instruksjon innan teikning, utviklar barn si visuelle evne og kommunikasjon. Stå på lærarar!

[RVK]

Gibson meiner at teikneaktiviteten i starten er ein motorisk aktivitet, ei fundamental grunnleggande handling som born set i gang når dei har eit eigna reiskap i hendene. Gradvis merkar barnet at nokre grunntrekk ved rørslene blir til spesifikke grafiske former. Desse oppdagingane fører til ei utforsking og utprøving av stadig nye måtar å bruke reiskapen på for å avsette spor.

Barnet vil gradvis oppdage at rette liner er forskjellig frå bua, at liner kan starte, slutte eller skifte retning brått, at dei kan binde saman punkt på arket, kome attende til utgangspunktet og dermed danne ei slutta form, krysse kvarandre eller gå parallelt. Den store gevinsten i dette er at alle desse ulike linene blir ressursar barnet kan ta i bruk for å gje form til inntrykka og erfaringane sine, ordne dei ved å trekke ut det vesentlege. Liner av ulike slag er generelle ressursar som barnet vil benytte og tilpasse dei konkrete bileta han eller ho lagar.

[RVK]

”Hvordan kan vi knytte meining eller innhold til det vi ser i tegninger barn lager?” Dette er spørsmål dr.polit Marit HolmHobberstad stiller i boka si ”Alt begynner med en strek” 2005
Grunnlaget for boka er hennar doktorgradsavhandling i pedagogikk frå 2002. Ho rettar søkjelyset mot teikning som ein meiningsskapande aktivitet og gjer ein semiotisk analyse. Ho hevdar at når barn har noko på hjartet vel dei måtar å teikne på som gir meining til erfaringane, slik at dei kan dele desse med andre. ”Jo tydeligere forbindelsen mellom tegnenes uttrykksside og innholdsside er for oss, desto lettere kan de kommunisere.”

Dorthe Ma_2008_75_liten

”Pappa bader. Jeg, mamma og tante Torgunn er er gått på land ilag med lammene.”

Funna sine underbyggjer ho ved å bruke James Gibsons persepsjonsteori.
Hobberstad kjem inn på korleis ein kan motivere barn til å teikne. Ho nemner ved å samtale, invitere barnet til sette ord på det dei teiknar ”kva seier teikninga di?” (fortel) oppfordrar ho alle til å vere ein spørrande vaksen. Presiser det ein ser, samanlikn og vere konkret. Kva kunne vore anleis? Ho hevdar at småpraten mellom elevane gir ”næring” til meiningsskapinga og det kan bli ein barnestyrt læringsarena. Leiken kan fort dukke opp, den er spesielt viktig for motivasjon og lærelyst.

Sjå bokomtale: http://www.kunstogdesign.no/form405/bokomtale.html

[RVK]

Amerikanske prof. Bernt og Majory Wilson – har gjort undersøkingar som sår tvil om barns ”universelle og naturgitte tegneutvikling”. Dei meiner at barn gjer seg bruk både av imitasjon og kopiering. Barneteikninga er verken spontan eller kreativ. Teikninga blir det foreldre, lærarar og teoretikarar gjer den til. Læraren har både makt og kontroll som vil påverke barnet. Barn utviklar ulike teikneprogram/skjema som dei ma. hentar ifrå eldre barn og som dei anvender når dei teiknar. Dei lærer kvarandre ikkje berre kva dei skal teikne, men også korleis det skal gjerast. Dei lagar sitt skjema etter imitasjonar.

dm2_5år_75_liten invitasjon6år_75

Barnet har lært å teikne stjerner og hjarte

Biletkulturen står ikkje stille, heller ikkje barn sine bilete. Motivval og framstillingsmåte endrar seg stadig. I ungdomsteikningar ser ein at det er andre normer enn dei lærarar og foreldre har, verkar inn. Wilson meiner at det er i desse ungdomsteikningane ein kan finne ut sanne/ekte ting om barneteikninga, fordi desse vil vere mindre påverka av foreldre og lærarar.

img026_mette_72_liten

Teikning etter ei filmoppleving

Wilson var på Høgskolen i Oslo i 2008: http://www.kunstogdesign.no/form405/barnetegning.html

[RVK]

Neste side »