april 2010


Hus for drømmer

I boka The Poetics of Space nærmer Gaston Bachelard seg arkitektur fra et opplevelsesperspektiv. Han snakker om hus som sted for dagdrømmer. Huset sett fra utsiden produsere tanker om å sitte der inne og se verden fra en beskyttet posisjon.

Her har vi et lite hus med noen utmerkede poetiske egenskaper. Den runde hovedkroppen med en solid stengt dør beskytter drømmerier meget godt kan vi tenke oss. Det finnes til og med fire tårn med litt tilbaketrukkede øyne som gir god utsikt. For å nærme seg huset må man krysse elven over broen, noe som gir god kontroll for den som skal holde utkikk etter besøkere eller inntrengere. Fra bakside, mot skogen, er nok borgen ugjennomtrengelig.

{UG}

En global stedsfølelse

Før siste arkitektursamling i mai 2010 er det fint om dere leser artikkelen En global stedsfølelse av geografen Doreen Massey (pensum.) Hun argumenterer for at steder ikke har en men multiple identiteter. Hun mener steder ikke må forstås som noe fast, men som stadig bevegelse og at det ikke finnes en klar grense for når et sted går over i et annet.

Artikkelen er hentet fra boka På sporet av byen, en antologi av Jonny Aspen og John Pløger. I det avsluttende kapittelet siterer Aspen Baudelaire ”Intet menneskelig hjerte er halvt så omskiftelig som byens ansikt.” Dette fikk meg til å tenke på den kinesiske kunstneren Chen Shaoxiong som jeg intervjuet i Beijing i fjor. Han jobber bl.a. med å portrettere hjembyen sin Guangzhou, gjennom blekktegninger av mennesker som passerer og gjør byen til en scene som endres hvert sekund.

{UG}

Spørsmål til gruppedrøfting:

Nokre spørsmål det vert viktig å stille seg under denne tittelen er: Kva fell  innanfor feltet arkitektur? Femner det meir enn utforminga av enkeltbygget?

Kva skal det i så fall romme?  Samtidig må ein stille spørsmålet: Kva ligg det i å ha eit berekraftig perspektiv?

Er det utelukkande kopla mot ureiningsspørsmål, eller grip det vidare om seg?

Det vert ofte snakka om økologisk, sosial, kulturell og økonomisk berekraftig utvikling. Kva konsekvensar vil desse to felta ha for kvarandre si utvikling?

Tema vil bli tatt opp og drøfta vidare på neste samling.

[Ingvild Digranes]

1. Tema til drøfting:

Ta utgangspunkt i teksten Fra det enkle til det flerkulturelle (Fauske 2010). Drøft de to tilnærmingsmåtene til undervisning med et flerkulturelt perspektiv.

Hvilke fordeler og ulemper ser dere at denne type undervisning bringer med seg med tanke på undervisningsplanlegging og gjennomføring?

Hvordan kan disse to tilnærmingsmåtene nyttiggjøres i deres egen undervisning?

Hvilke krav stiller det økende kulturelle mangfoldet blant elevene i skolen til dere som lærere?

2. Sitatene nedenfor er hentet fra en intervjuundersøkelse blant lærere som underviser i Kunst og håndverk i klasser der elevene har ulik kulturbakgrunn. Undersøkelsen var en del av hovedoppgaven Det kjente og det ukjente – et kulturmøte (Fauske 2002).

To av lærerne sa følgende om utfordringer i undervisningen, blant annet knyttet til manglende felles referanser blant elevene:

”De har ulik forankring. Selv om norske barn vokser opp i byen så har de kanskje hatt noen besteforeldre som har bodd på landet, mens her er det veldig mange barn som aldri har vært noe annet sted i Norge enn i Oslo. Dersom de drar på ferie så er det til Irak eller Pakistan. Ja så bare det å snakke om norske bunader eller tømmerhus eller sånt er ikke nødvendigvis kjent” (Lærer B).                         (Fauske 2002:85)

”Vi har jo trukket inn det med alle de gamle, store kunstnerne. Men jeg opplever vel at det blir bare noe de ser, ikke noe de opplever og forstår på samme måte som det å gå rundt i miljøet her. Når vi begynner å trekke inn Rembrandt og Michelangelo og slike ting, så synes de det er veldig fint, men det handler ikke om dem i det hele tatt, derfor så blir det ikke på samme måten…” (Lærer A).                  (Fauske 2002:86)

Drøft de to sitatene. Kan dere kjenne igjen det lærerne snakker om her? Drøft deres egne erfaringer med å undervise i Kunst og håndverk i klasser der elevene har ulike kulturelle referanser. Tenk ut og problematiser ulike måter å bruke krefter i nærmiljøet som kan bidra til å belyse arkitektur, kunst, håndverk, mote, design osv ut i fra et flerkulturelt perspektiv.

Laila Belinda Fauske, Dr. kandidat.

Høgskolen i Oslo Avdeling for estetiske fag, April 2010