Digital kunst og håndverk

I morgen kl 16:40 plukker jeg opp studentene for vandring over elva til Kunsthøgskolens nye bygg på Grünerløkka, Fossveien 24. Denne uka arrangeres det Hotweek for metall og smykkekunst. Det er diverse åpningener. Vi driver rundt og snuser inn atmosfæren.

Så deler vi oss mellom den nye Berlininspirerte caféen Liebling like ovenfor i Øvrefoss 4 der det også selges design av diverse slag, og Granit i Torvald Meyersgate 55.  Granit er kanskje kjent for mange, men i morgen bruker vi problemløsebrillene og forsøker å forstå hvordan denne nye designbedriften som «föddes 1997 ur ren frustration» har blitt så populær på relativt kort tid. Brudd i Markveien 42 A stenger ved kl 17 så der får vi vel titte i vinduene mens kunsthåndverkerne forbereder seg til desember.

{UG}

Funnet her

{UG}

Tekstiler som kan endres ved hjelp av en ytre stimuli. Tekstiler med integrert elektronikk; lysdioder, vippesensorer, lyssensorer… Farger som endrer farge ved temperaturendring, og mye mer. Les mer om dette på bloggen http://teknologiogdesign.wordpress.com/

[KSS]

Redesignbegrepet har eksistert i lange tider. Tidligere brukte man ord som omsøm om å gjøre endringer på et plagg eller å sy om et plagg til et annet. Da brukte de omsøm fordi de ofte ikke hadde råd til noe annet. De siste årenes fokus på redesign har gjort ordet til et trendord, som brukes i flere sammenhenger. Materialer  blir brukt på nytt og får en ny estetisk funksjon. Noen aktører innen tekstil:

Lennie Margrethe Ragnhof:

http://www.lenniegogo.dk/

Blanding av alle slags tekstiler på puter, retro, nytt og billedbroderier. Hennes stil er, ifølge henne selv, rock’n roll.

Kunstnerduoen Astrid Løvaaas og Kirsten Wagle:

Foto: Børre Høstland/Nasjonalmuseet

http://www.kunst1.no/default.pl?showArticle=86&pageId=167

De fornyer tekstiltradisjoner og tenkemåter ved å trekke inn gjenstander fra dagens bruk og kastsamfunn. For eksempel lokker de frem forfinede tekstile kvaliteter ved gjenstander som nylonstrømper, ullpledd, regnfrakker og gamle raggsokker.

Maria Manuela Rodrigues:



http://www.maria-rodrigues.no/

Rodrigues jobber mye med blant annet applikasjon, hvor hun klipper ut fra

tekstiler og setter det sammen i nye sammenhenger, enten som smykker eller

på klær.

Magny Tjelta Jaatun:

http://www.magny.no/index.htm

Hun maler på gamle vesker hun finner på Fretex og andre steder og fir dem nytt liv.

[KSS]

Oppgaven var å komme fram til et produkt på grunnlag av utprøving, eksperimentering og utforskning i materialer. 4 workshops ble holdt på forhånd, hvor vi skulle velge teknikker å jobbe med videre.

Valget ble på rammetrykk/silketrykk på forskjellige materialer.

Ideen var å forstørre ting, gjøre gjenkjennelige ting ugjenkjennelig, å gjøre stygt vakkert. For eksempel nærbilder av mugg, parasitter og midd. Det ble lekt med forskjellige uttrykk i både materialer og i Photoshop. Det ble prøvd ut forskjellige ideer før jeg falt til ro med én, som ble bearbeidet godt.

Nærbilde av mugg, akryl på tekstil, silketrykk:

Forstørret bilde av Giardiaparasitten som ble vist i alle avisene da Oslovannet ble infisert i oktober 2007. Dette ble brukt som utgangspunkt for videre arbeid:

Noen eksempler på leking med formen i Photoshop. Photoshop gir muligheten til å lage mange forslag digitalt, med forskjellige farger, former, mønster, gjentagelser, kontraster, osv. Dette sparer mye tid og man ser raskt resultater:

Tema var å gjøre stygt vakkert, ideen var invasjon av aliens, fremmedlegemer, Giardiaparasitten kommer forkledd som andre vakre gjenstander. De forhekser oss med sine fortryllende farger og former og flere og flere blir syke hvert år. De er ulv i fåreklær.

Leking med ordet Giardia: Giardia Sivil (Guardia Civil), Troppene kommer fra Giardiasjøen (Gardasjøen) til Maridalsvannet…

Utprøvinger med silketrykkramme på pleksiglass. Forskyver man elementene noen millimeter og trykker med en annen farge, får man en dybdeeffekt.

Motivene ble trykt på produkter de ikke hører hjemme; drikkeglass, vannkanner, glassbrikker, osv..

[KSS]

”Begrepet redesign har den fordel at det inneholder selve ordet design, dvs. begrepet beholder den individuelle skaperdimensjonen av ordet design, samtidig som det, gjennom prefikset re– understreker at den individuelle skapende prosessen er knyttet til iterative forandringer, forbedringer og nye kombinasjoner av løsninger som allerede foreligger”(Michl 2003:2).

Dette sitatet er hentet fra artikkelen Å se design som redesign- Formgivingdidaktiske betraktninger av Jan Michl, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Michl argumenterer i artikkelen for at design bygger på tidligere løsninger, på samme måte som begrepet redesign. Han peker på at betydningen av begrepet design, ofte tilsier at designeren har funnet opp noe nytt, mens det i realiteten bygger på hva andre har gjort tidligere.

«Everything made now is either a replica or a variant of something made a little time ago and so on back without break to the first morning of human time.»

George Kubler, kunsthistoriker, 1962

Lenke til artikkelen: http://janmichl.com/nor.redesign.pdf

[KSS]

Lerdahl har mange nyttige perspektiv på ei idèutvikling, berre tittelen «Slagkraft» gir rom for refleksjon og ettertanke.

Kan idèen din tåle ei analyse? Gå i grupper og sjekk ut idèane dykkar: av dei ideane du likar la gruppa formulere styrke og  svake sider (=utfordringar) ved kvar idè. Styrke og utfordring driv prosessen vidare. Kva skjer med deg og idèane?

Det blir referert til Marianne Stockholm, professor i industriell design i Aalborg. Ho hevdar at ein idèprosess ofte har tre faser: først kjem dei opplagde og banale idèane, deretter dei finurlege og overoppfinnsame og tilslutt dei meir mogne og solide.

Eksamensprosessen er samansett, du er undervegs mot den solide…

[RVK]

Eg låner omgrep og tankar ifrå pensumboka «Slagkraft» av Erik Lerdahl. Det er eksamenstid og   ideane skal helst strøyme på. Eksamensoppgåva inviterer til nytenking og idèutvikling.

I nær slektskap med kreativitet, dreier det seg om å gå utanom kjente spor, vaner og tenkebaner for å oppdage eit felt/eit område/ein gjenstand som du kan gjere noko med. Det skal også vere samfunnsaktuelt. Kva kan det bety i vår samanheng?

I starten kan ein jakte på mange svar. Du skal innhente inspirasjon. Kven har gjort noko før på området? Korleis er designen, har den utvikla seg? Kva med teknikk og materiale?

Kan du koble saman kunnskap på ein ny og uventa måte? «Feil» eller sidespor kan i ettertid vise seg å vere riktig. Å vere nyfiken er ei kjelde, leik og humor, opprørstrang, glød og lidenskap er drivkrefter. Og for å sitere Lerdahl: «bryterne til lyset står i mørket». Lukke til!

[RVK]

Richard Sennett ga ut boken The Craftsman i 2009. Den tar utgangspunkt i  tilfredsstillelsen med ved å beherske ferdigheter som noe allment menneskelig.

Sennett problematiserer skillet mellom håndverker og kunstner, teknikk og uttrykk, praksis og teori.

Han gjør en interessant observasjon om forholdet mellom konsentrasjon og ferdighet. Han mener at ferdigheten kommer først og utholdenheten i takt med beherskelse av noe. Sennett er kjent som sosiolog men tar i boka utgangspunkt i sin egen erfaringen med å spille instrument.

I går dikuterte vi kapitlet The Hand i lesesirkelen Man as Maker på Kunstnernes Hus Samtalen gikk rundt gleden ved å lage, spesialisering, status, verdi, globalisering og økologi.

{UG}

Kunst og håndverksfaget handler både om ferdigheter og kreativitet. Kreativitet er etterspurt i dag. Det forstås som det å skape nytt, innovasjon, problemløsning og mulighetstenkning. Det krever observasjonsevne, abstraksjonsevne og assosiasjonsevne. Kreativitet utfordrer rammene.

Man kan lære mye om mulighetstenkning fra siviløkonomen Irene Nygårdsvik som brenner for en bærekraftig, økologisk økonomi og har kunst og håndverksbedrifter i sitt eksempelmateriale. Hun utfordrer tradisjonen med å se tilværelsen gjennom briller som søker etter mangel og ser istendefor på overskudd. Les om henne på entreprenørskapsbloggen til HIO Avd est. under overskriften «Raushetens økonomi»

Å snu vanlige problemstillinger på hodet og tenke overskudd istenedfor mangel gir et hav av muligheter og kan lett appliseres f.eks på det vanlige problemet tidsbrist. Mangel tid blir da mangel på evne til å ta imot tiden, og med kreativ tenkning kan det selfølgelig endres;)

{UG}