Materialer og redskaper


De fleste av oss har til nå erfaring med bruk av minnepinne. En minnepinne (også kalt minnepenn, USB-nøkkel, USB-minne eller USB-masselagringsenhet) brukes til å lagre data på og overføre data gjennom en USB-port.

På grunn av sin lille størrelse, vekt og lett å ta i bruk, har den blitt et veldig populært lagringsmedium.

I dag finnes det mange forskjellige utgaver av minnepinner, fra den tradisjonelle firkantede, avlange formen, til mer kreative former. Hva med en som passer inni lommeboka di, som et kredittkort?:

En god måte å alltid ha med minnepinnen er å feste den til nøkkelknippet:


Eller hva med en minnepinne som faktisk ser ut som en nøkkel?:

Foto: geekstuff4u.com

Og hva med en minnepinne som fungerer som flaskeåpner i tillegg?:

Foto: geekstuff4u.com

Av de mer  morsomme variantene:


Foto: geekstuff4u.com

Nå har du ingen unnskyldning til ikke å ha med deg minnepinne på jobb/skole! 🙂

[KSS]

Få et innblikk i hvordan de laget Snøhvit og de syv dvergene. Denne film var laget før likestilling ble en del av arbeidsmarkedet.

Richard Sennett ga ut boken The Craftsman i 2009. Den tar utgangspunkt i  tilfredsstillelsen med ved å beherske ferdigheter som noe allment menneskelig.

Sennett problematiserer skillet mellom håndverker og kunstner, teknikk og uttrykk, praksis og teori.

Han gjør en interessant observasjon om forholdet mellom konsentrasjon og ferdighet. Han mener at ferdigheten kommer først og utholdenheten i takt med beherskelse av noe. Sennett er kjent som sosiolog men tar i boka utgangspunkt i sin egen erfaringen med å spille instrument.

I går dikuterte vi kapitlet The Hand i lesesirkelen Man as Maker på Kunstnernes Hus Samtalen gikk rundt gleden ved å lage, spesialisering, status, verdi, globalisering og økologi.

{UG}

Sømeksperiment. Fra redesignkurs, HiO og Fretex i samarbeid.

Nye strukturer. Fra redesignkurs, HiO og Fretex i samarbeid.

Med rester og biter av brukte tekstiler kan man kanskje føle seg friere til å eksperimentere med symaskin og saks enn med nytt og dyrt innkjøpt materiale. Og skape nye og unike tekstiler som kan brukes i produktene.


Se den amerikanske kunstneren Marita Dingus sine kurver sydd av lapper HER. Hun har tidligere hatt utstilling i Norge på Høvikodden og på Stenersen museet.

[NSVE]

Fra besøk på Fretex

Bildet (fra Fretex) viser hvordan man med brukte klær kan sette sammen et antrekk, en retro-look for eksempel.

Å designe et antrekk uten klipp og søm. Eller med mindre forandringer.

Se motebloggercelebriteten Tavi Gevinson gå gjennom en av sine outfits satt sammen av nytt og gammelt her: http://bit.ly/caF5t9 . Tavi er 14 år og har drevet bloggen The Style Rookie siden mars 2008. 14 millioner følger bloggen hennes. Se video fra ideaCity10 hvor hun snakker om sitt forhold til mote: http://bit.ly/9zowkw. Teenagefeminisme!

Se også tekstilkunstner Maria Rodrigues og hennes redesign-prosjekt GIVEMEMORE for inspirasjon…

[NSVE]

ReMidalogo

Det første ReMida-senteret ble etablert i Reggio Emilia i desember 1996. ReMida drives av organisasjonen ”Friends of Reggio Children” bl.a. i samarbeid med AGAC som er det lokale gass, vann og renovasjonsselskapet, og med hjelp fra kommunen og frivillige. ReMida i Italia presenterer seg som en økologisk, etisk, estetisk, utdannelsesmessig og økonomisk utfordring. Den opprinnelige ideen var å etablere relasjoner mellom forskjellige deler av samfunnet som
kultur, skole og industri.
(Fritt klippet fra Trondhjem kommunes side:
MER om ReMida i Reggio Emilia HER.)

Trondhjem kommune har startet Norges første ReMida-senter. Senteret organiserer innsamling av ulike typer materialer og gjenstander fra det lokale næringslivet. Dette er overskuddsmaterialer og feilproduksjon som ellers ville gått i søpla. Materialene presenteres på ReMidasenteret som om det var en materialforhandler/butikk. Derfra distribueres materialer og pedagogiske ideer til barnehager, skoler, foreninger og andre. ReMida-materialene kan brukes til å omskape «skrap» til vakre og fantasifulle uttrykk, skape ny mening eller ny anvendelse for «skrapet» og til å skape refleksjon omkring gjenbruk og miljø.

Tea Bird av Collin George Jeffrey

Innen billedkunsten har kunstnere brukt fundne objekter som kunstnerisk materiale siden kubistenes collager. Rundt 1. verdenskrig var dadaistene opptatt av å bryte med kunstens selvhøytidelighet og (etter deres oppfatning) hykleri ved å lage sin non-sense-kunst, provoserende kastet sammen av tilfeldige ikke-kunstneriske materialer. Marcel Duchamp fant sin første readymade i 1913, det berømte Sykkelhjul. Surrealistene var opptatt av det fundne objekt og hvilke assosiasjoner det kunne skape, dobbeltbetydninger som kunne lede dem på sporet av det ubevisste. Senere på 60- og 70-tallet blomstret skrapmaterialene igjen i TrashArt, Arte Povera og vi fikk vår egen Kjartan Slettemark. Siden postmodernismen på 80-tallet har det blitt mer og mer vanlig at kunstnere bruker varianter av readymades/fundne objekter/materialer i verkene sine. I kunsthåndverket ser man ofte at det skapes spenning ved å sette sammen verdifulle og verdiløse materialer.

Slike materialer fører med seg sine opprinnelige betydninger. Når man bruker dem for å skape noe nytt, er ofte det mest spennende at den opprinnelig betydningen ikke skjules, men får stå og knuffe mot den nye betydningen.

[NSVE]