Tegning


Alle barn er invitert til å tegne ny Miniøyamaskot. Den beste tegningen vil komme til liv, animeres av profisjonelle animatører og vises på miniøya festivalen. Les mer

Litt tegning ble det for studentene på denne samlingen. Det var kaldt, men ut «måtte» de.

[ms]

Å tegne i rom som disse jentene har gjort er en ting. Å få fram romopplevelse på et flatt papir er noe annet. I Nettbasert Kunst og håndverk har vi brukt Betty Edward´s bok Drawing on the right side of the brain. Hennes hovedpoeng er at det er vi må ta ibruk egenskaper som er lokalisert i den høyre hjernehalvdelen når vi skal lære å tegne rom som oppleves tredimensjonale. Koplingen mellom rom og syn befinner seg nemlig her og hun foreslår teknikker for å aktivere høyresiden. Å tegne er å se er bokas norske tittel. Nyere forskning har bekreftet Edward’s erfaring at syn og romoppplevelse ofte overstyres av språk- og symbolorienteringen som har sitt senter i den venstre hjernehalvdelen.

Jill Bolte Taylor er en amerikansk hjerneforsker som ble rammet av slag. På lenken forteller hun hvordan erfaringen ga henne innsikt i hjernehalvdelenes ulike funksjoner. Den siste tiden er begrepet flyt blitt populært. Det man legger i begrepet, ligner erfaringer som Taylor beskriver. Når vi skal snakke om kreative prosesser er det et interessant perspektiv å ta med.

{UG}

Rom og volum i tegning og bilder er en illusjon. Så hva kan man gjøre for å skape denne illusjonen? Her følger en kort oversikt over virkemidler. De bygger på hvordan vi ser virkeligheten ellers. Brukt hver for seg skaper de ikke alltid så mye dybde i bildet, men i kombinasjon gjør de susen.

vertikal_plassering overlapping
Vertikal plassering. Vi oppfatter gjerne en form høyt oppe i formatet som lenger borte enn en form nede i formatet. Som når du ser ting plassert bortover et gulv eller en bakke.  spacer Overlapping. En form ser ut til å dekke over en del av en annen form, altså står foran. Vi fullfører i vår persepsjon den gjenstanden vi ser en del av.
spacer  
Luftperspektiv er det fenomenet som gjør at ting langt unna blir blåaktige på en klar dag. Det er i lysbytningen i lufta i mellom oss og tingen at blåfargen oppstår. Vi har også en tendens til å oppfatte varme farger som å komme mot oss og kalde trekker seg tilbake. Disse to fargefenomenen kan vi gjøre bruk av i bilder, også der hvor avstanden i motivet ikke er så stor.  luftperspektiv_farge
romskapende_diffus luftperspektiv_tekstur
En form for luftperspektiv spiller en rolle i disse fenomenene også: Vi ser flere detaljer i det som et nært oss, så suddes det gradvis ut med økt avstand. Derfor kan du bruk større kontraster i ting som er nærme enn ting langt fra, flere detaljer i teksturen. Bruk kontrasten skarp – diffus. Detaljene i ting langt fra oss glir sammen, blir diffuse. Tekstur og mønster blir tettere og glir sammen.  Dette kan du også bruke i motiv hvor avstanden mellom tingen ikke er så stor.
romskapende_kombinasjon_vertikal_forminskning romskapende_kombinasjon_vertikal_forminskning_overlapping
Kombinasjoner av vertikalt plassering, overlapping og forminskning 
 
forminskning_linjeperspektiv forminskning_linjeperspektiv_alle
Størrelse, forminsking. Linjeperspektivet bygger på dette at en ting blir mindre i vårt synsfelt når avstanden til tingen øker, samtidig som vi oppfatter størrelsen som konstant. Vi tror ikke at ballen faktisk blir mindre når vi kaster den fra oss. 
 
romskapende_kompliserte_former volum_lys_skygge
Romlighet i kompliserte former; se etter delene og hvordan de overlapper hverandre Volum i formene kan skapes ved hjelp av valørspillet som oppstår pga lys og skygge.

[NSV]

Tidene og samfunnet vi lever i endrar seg raskt.

Gert Nordstrøm, Sverige (”Bilden, skolan och samhället”) viser ein klar kritikk mot Lowenfeld: skulen burde arbeide med den kommersielle biletflaumen; reklamebiletet, reportasjebiletet, filmen for å gjere born kritiske til kommersiell påverknad. Han meinte at skulen var altfor oppteken av ”det frie skapande” og Lowenfelds syn på at barnet si frie utvikling innan teikning.

Amerikanske forskar June King McFee – publiserte i 1960-åra resultat  som tilla miljøet stor tyding for korleis barn teiknar. Ho var spesielt interessert i kva faktorar som påverkar barn sine teikningar. Difor gjorde ho ein del undersøkingar av meir vitenskapleg karakter, mellom anna med kontrollerte eksperimentsituasjonar. Ho kom fram til at opplæring og instruksjon utviklar visuell skjelneevne (persepsjon). Opplæring og instruksjon innan teikning, utviklar barn si visuelle evne og kommunikasjon. Stå på lærarar!

[RVK]

Gibson meiner at teikneaktiviteten i starten er ein motorisk aktivitet, ei fundamental grunnleggande handling som born set i gang når dei har eit eigna reiskap i hendene. Gradvis merkar barnet at nokre grunntrekk ved rørslene blir til spesifikke grafiske former. Desse oppdagingane fører til ei utforsking og utprøving av stadig nye måtar å bruke reiskapen på for å avsette spor.

Barnet vil gradvis oppdage at rette liner er forskjellig frå bua, at liner kan starte, slutte eller skifte retning brått, at dei kan binde saman punkt på arket, kome attende til utgangspunktet og dermed danne ei slutta form, krysse kvarandre eller gå parallelt. Den store gevinsten i dette er at alle desse ulike linene blir ressursar barnet kan ta i bruk for å gje form til inntrykka og erfaringane sine, ordne dei ved å trekke ut det vesentlege. Liner av ulike slag er generelle ressursar som barnet vil benytte og tilpasse dei konkrete bileta han eller ho lagar.

[RVK]

”Hvordan kan vi knytte meining eller innhold til det vi ser i tegninger barn lager?” Dette er spørsmål dr.polit Marit HolmHobberstad stiller i boka si ”Alt begynner med en strek” 2005
Grunnlaget for boka er hennar doktorgradsavhandling i pedagogikk frå 2002. Ho rettar søkjelyset mot teikning som ein meiningsskapande aktivitet og gjer ein semiotisk analyse. Ho hevdar at når barn har noko på hjartet vel dei måtar å teikne på som gir meining til erfaringane, slik at dei kan dele desse med andre. ”Jo tydeligere forbindelsen mellom tegnenes uttrykksside og innholdsside er for oss, desto lettere kan de kommunisere.”

Dorthe Ma_2008_75_liten

”Pappa bader. Jeg, mamma og tante Torgunn er er gått på land ilag med lammene.”

Funna sine underbyggjer ho ved å bruke James Gibsons persepsjonsteori.
Hobberstad kjem inn på korleis ein kan motivere barn til å teikne. Ho nemner ved å samtale, invitere barnet til sette ord på det dei teiknar ”kva seier teikninga di?” (fortel) oppfordrar ho alle til å vere ein spørrande vaksen. Presiser det ein ser, samanlikn og vere konkret. Kva kunne vore anleis? Ho hevdar at småpraten mellom elevane gir ”næring” til meiningsskapinga og det kan bli ein barnestyrt læringsarena. Leiken kan fort dukke opp, den er spesielt viktig for motivasjon og lærelyst.

Sjå bokomtale: http://www.kunstogdesign.no/form405/bokomtale.html

[RVK]

Neste side »